Hva er et opplæringskontor?
Et Opplæringskontor (i opplæringsloven loven kalt «samarbeidsorgan for lærebedrifter» jfr. Opplæringslova §7-12) er et samarbeidsorgan for bedrifter i en bransje eller fagområde, som har felles opplæringsbehov og inngår samarbeid for å bedre ivareta fagopplæring i sine virksomheter. Opplæringskontorene inngå lærekontrakt/opplæringskontrakt på vegne av medlemsbedriftene, og har ansvar for administrasjon og kvalitetssikring av opplæringen. Der det er behov for det, kan opplæringskontoret etter avtale med medlemsbedriftene foreta omplassering av lærlinger/lærekandidater, gi opplæring på vegne av bedriften og de kan arrangere kurs og samlinger om spesielle emner. Kurs kan være av så vel praktisk som teoretisk karakter og kan både være for å gi ekstra motivasjon eller inspirasjon, og for å dekke spesielle læreplanmål som bedriftene kan trenge hjelp til.
Opplæringskontorene
Hvilke fordeler har en som lærling og bedrift ved å ha lærekontrakten i samarbeid med et opplæringskontor?
Fordelene er mange og kan listes opp i følgende punkter:
– Et nettverk av lærebedrifter i samme bransje kan få en effektiviseringsgevinst av opplæringssamarbeidet samtidig som opplæringen kan bli bedre og mer variert.
– Et opplæringskontor kan få til fleksible løsninger bl.a. ved omplassering av lærlinger, teorikurs, instruktive kurs og samlinger for lærlinger og faglige ledere/instruktører.
– Opplæringskontorene har kompetanse på å veilede bedriftene med hvordan opplæring kan gjennomføres, hvordan læreplanene skal forstås, kan veilede lærlingene, og kan eventuelt søke aktuell bistand, der hvor opplæringsprogresjonen ikke er som forventet.
– Bedrifter med ensidig produksjon/kompetanse kan, i samarbeid med andre bedrifter, tilby tilfredsstillende opplæring ved sammen å dekke kravene i læreplanen for faget. På denne måten kan også bedrifter som ikke selv kan godkjennes som lærebedrift, delta i fagopplæringen.
– Opplæringskontorene bidrar ofte til å markedsføre sine lærefag og fag- og yrkesopplæring generelt overfor ungdom, foreldre og skolerådgivere. De markedsfører også de enkelte virksomheter overfor aktuelle søkere til læreplass, og arbeider aktiv med å formidle kontakt mellom læreplass-søkere og bedrifter som ønsker seg lærling eller lærekandidater.
– Opplæringskontor representer faglig nettverk for erfaringsutveksling mellom faglige ledere, og er talerør overfor yrkesopplæringsnemndas styre og administrasjon for sine medlemsbedrifter og bransje(r).
– Et opplæringskontor kan ta seg av alt det administrative arbeidet med lærlingene/lærekandidatene og sørge for kvalitetssikring av opplæringen ved å etablere kvalitetssikringssystem som forplikter medlemsbedriftene. Opplæringskontorene har i de senere år stått i spissen for å utarbeide og ta i bruk digitale opplæringsdokumentasjons- og planleggingsverktøy. Slike systemer omfatter gjerne utfylling og loggføring av en såkalt «opplæringsbok», og ivaretar arbeide med planlegging av opplæringen, dokumentasjon av halvårlige tilbakemeldinger og veiledningssamtaler.
– Opplæringskontor gir ofte et bedre grunnlag for å utvikle samarbeidet mellom skole og arbeidsliv enn ved å stå alene. Samarbeidet kan bidra til bedre formidling av læreplass og bedre organisering av eventuell ekstra teoriundervisning for lærlingene. Opplæringskontorer og vil kunne gi realistiske signaler til fylkeskommunen om mulig antall lærekontrakter som grunnlag for planlegging av tilbudsstrukturen i videregående skole.
– For lærlingene representerer samarbeidsorganet en part de kan kontakte med spørsmål eller bekymringer, uten at nødvendigvis lærebedriften må involveres. Kontoret sikrer at det gjennomføres evalueringsmøter, halvårssamtaler, veiledning og opplæringsstøtte, slik at det er mer sannsynlig at lærlingen står til fag- eller svenneprøven. Har lærlingen et sterkt ønske om å bytte lærested, kan kontoret bistå med det.
– Opplæringskontoret vil ta ansvar dersom det oppstår konflikt mellom lærling/lærekandidat og bedrift, og kan bistå ved ulike andre problemer som kan oppstå i læreforholdet. Omplassering til annen bedrift i tilfelle permitteringer eller oppsigelser er lettere å få til i et nettverkssamarbeid av denne art. Både lærebedrift og lærling/lærekandidat har derved et sikkerhetsnettverk dersom noe går galt. Dersom en lærling blir avskjediget eller oppsagt, er det for eksempel ikke automatikk i at lærekontrakten heves. Opplæringskontoret kan i samarbeid med fylkeskommunen bidra til at flere får fullført og bestått kompetansebrev eller fag-/svennebrev. Blant annet så en i koronasituasjonen i 2020–2022 at opplæringskontorene gjorde stor nytte for seg gjennom å drive med alternativ opplæring for lærlinger som var permittert og i perioder ikke kunne få opplæring på vanlig måte i virksomheten de tilhørte.
Selv for store bedrifter kan opplæringskontorsamarbeid gi en gunstig avlastning for bedriftens egen opplæringsavdeling og fungere som kanal for nyttige impulser og samarbeid med andre bedrifter. Slikt samarbeid styrker bedriftens kompetanse.
De fleste opplæringskontor er organisert som foreninger, mens enkelte er aksjeselskap eller stiftelser. De aller fleste er altså per definisjon «non-profit» virksomheter.
Hvilke oppgaver påligger Opplæringskontoret?
Vedtektene kan være noe ulike, men vanligvis omfatter virksomheten følgende oppgaver:
– være medlemsbedriftens bindeledd til fylkeskommunens opplæringsavdeling og yrkesopplæringsnemnda
– bistå ved formidling av elever til lærekontrakt/opplæringskontrakt
– opprette lærekontrakter/opplæringskontrakter på vegne av medlemsbedriftene, og tilse/hjelpe til med at lærlingene/lærekandidatene får opplæring i henhold til læreplanen, og dekning av eventuell manglende teoriopplæring
– om nødvendig sørge for omplassering av lærlingene/lærekandidatene for å sikre opplæring i hele læreplanen.
– følge opp lærlingenes/lærekandidatenes opplæring i bedrift, og om nødvendig sørge for at de blir flyttet til ny bedrift dersom dette er fordelaktig for å løse konflikter eller bøte på mistrivsel
– bidra til faglig utvikling av opplæringen i bedriftene
– arrangere møter med lærlingene/lærekandidatene og bedriftens tilsynsrepresentanter
– organisere teorikurs for lærlinger som trenger teori ut over Vg2, eller sørge for at opplæring av manglende teori blir ordnet.
– melde lærlingene/lærekandidatene opp til fagprøve/kompetanseprøve ved slutten av læretiden, og sørge for egnet prøvested og/eller prøvearbeid i samarbeid med medlemsbedrift og prøvenemnd.
– skaffe oversikt over tilgjengelige læreplasser i bedriftene og gi signaler til fylkeskommunen ved yrkesopplæringsnemnda som grunnlag for tilbudsstrukturen i videregående opplæring
– bistå skolene med utplassering av elever fra videregående skole i YFF (Yrkesfaglig fordypning)
– hjelpe til med å få organisert kurs for voksne medarbeidere i bedriftene, særlig med sikte på å kvalifisere dem til fagprøve.
– drive rekrutteringsarbeid for å sikre medlemsbedriftene nødvendig rekruttering og inntak av lærlinger
– drive rekrutterings- eller yrkesinformasjonsvirksomhet som på skolebesøk og yrkesmesser for å sikre søkning til den eller de studieretningene kontoret representerer
– bistå medlemsbedriftene i endring av opplæringen når lover og forskrifter endres.
– bistå medlemsbedriftene og gi opplæring når læreplanene endres, som i fagfornyelsen.
– bistå medlemsbedriftene dersom det oppstår problemer av ulik art med tanke på opplæring av lærlinger og lærekandidater
Hvem har ansvaret for opplæringen?
Etter ny opplæringslov fra 1. august 2024, har lærebedriften som har sitt navn påtegnet lærekontrakten det endelige ansvaret for at opplæring i henhold til aktuell læreplan er gitt, og at lærlingene har fått oppfylt sine rettigheter gjennom læreforholdet. Men lærebedriften kan altså avtale, gjennom enkeltvis individuell opplæringsplan og/eller gjennom samarbeidsavtale, at opplæringskontoret sørger for deler av opplæringen. Vanligvis vil brorparten av den «praktiske» opplæringen foregå i bedriften, mens opplæringskontorets funksjon blir av mer administrativ art og skal forestå kvalitetssikring, veiledning og koordinering av opplæringen. Men kontoret vil ofte også stå for deler av den praktiske eller teoretisk opplæringa. [1]Faglig leder har hovedansvaret i bedriften. Under faglig leder kan det være en eller flere instruktører eller veiledere. Det vil si at faglig leder har det overordnede ansvaret for det praktiske opplæringsansvaret i en virksomhet, mens det kan være en eller flere instruktører som gir opplæring og fungerer som faddere i det daglige. I små virksomheter og enmannsbedrifter kan faglig leder og instruktør/veileder være en og samme person. Der hvor opplæringskontoret, dets styre eller faglige ledere i fellesskap ser at bedriftene naturlig kan eller bør avlastes ved at det arrangeres felles opplæring, kan kontoret arrangere felles kurs eller samlinger. Noen opplæringskontor har egne opplæringssenter og/eller «prøvestasjoner», eller de samarbeider med videregående skole om kurs og samlinger av praktisk og
teoretisk art.
Oversikt over opplæringskontorene i Vestfold finner du på siden om Foreningen OKV.